Å speile en identitet

Er identiteten min i det hele tatt uten i relasjon til den andre?

 

Jeg tar på meg klærne, det er faktisk en måte å våkne på om morgenen, dette med å planlegge klærne inn i dagen, da sovner jeg ikke av, men glir langsomt inn i den bevisste dagen. Hva skal jeg pynte meg med i dag? Hva skal jeg møte verden med i dag? Hvordan skal jeg understreke mitt eget jeg i møte med den nye dagen. Disse dagene som kommer til meg har alltid klær på i min verden, det er min måte å møte verden på, klærne identifiserer meg i møte med andre i dagen.

 

Jeg tar på meg den nye blusen jeg sydde her om dagen og forsker litt på hvordan den virker med smykker og tilbehør. Jeg koser meg litt med den lille tittekanten jeg har sydd nederst, et lite blikk inn i et vakkert stoff. Den understreker noe og er et lite tegn som bare de aller nærmeste representantene for den gruppen jeg identifiserer meg med ser. For det er i relasjon til de andre at mine klær har sin tilhørighet og jeg er usikker på om klærne mine har en identitet alene i relasjon til meg selv?

 

Damen i gangen er raskt identifisert, den lange skikkelsen bærer klær som ikke bare har et spesielt utseende, det er noe med måten hun bærer klærne på, måten skjerfet er knyttet på, måten genseren matcher buksen matcher skoene, måten å snakke på. Uten klær ville det være vanskelig å vite hvem hun er, den egentlige identifiseringen blitt vanskelig. Kanskje hadde hun og jeg ikke møttes om de ikke hadde vært for klærne. Klærne våre møttes og fant at de kunne leke sammen, dette underlige fenomenet som handler om vennskap i møte med det andre mennesket. Klærne er min lek inn i sosiale situasjoner, en port som åpner eller lukker seg. Den understreker min identitet og min tilhørighet, men den synes ikke uten i møte med den andre ukjente.

 

Jeg bærer klær, dermed er jeg min egen identitet. Jeg er denne tilstand bærer av min personlige identitet, men personligheten er ikke alene. Personligheten er visualiseringen av min identitet. Denne blusen i lin og bomull i et vakkert stoff som understreker min tilhørighet til andre. Det betyr noe for meg og selv om jeg bare skal være alene en dag for meg selv, betyr klærne noe i møte med meg selv. Det er som om identiteten speiler seg i mitt eget speilbilde. Spørsmålet er ikke: Lille speil på veggen der, si meg hva identiteten min er.