11 nov

Garn

I mammas garnskuff

Skuffen var langt oppe i Arstadalen i Beiarn i Nord-Norge. Skuffen var i stua. Skuffen tilhørte mamma. Stua lå i 2 etasje. Huset lå i ei bratt li. Den besto av to brakker fra Moelven hus på hjul. Vi hadde fire brakker. Stua var i de to brakkene som var satt oppå de to andre brakkene som dannet soverom og bad. Skolen var begynt – det var skole hver annen dag. Det var to mil å kjøre til den bitte lille skolen i Beiarn. Men denne teksten handler ikke om skolen, ikke om skoledagene, den handler om dagene da jeg var litt syk og fikk være hjemme hos mamma. Det var de deiligste dagene jeg kan huske, hele dagen fikk jeg rydde i skuffen med garnnøster. Jeg lærte om forskjellige garnsorter og hva vi brukte de ulike garntypene til. Når man rydder i garnnøster ser man til at alle nøstene er pene og hele uten at det henger en eller to tråder fra nøstet som vaser seg sammen med andre løse tråder. En kan også legge garn av samme kvalitet i små poser. På den måten hjalp jeg mamma å holde orden i garnskuffen i 2. etasje i stua som besto av to brakker oppå to andre brakker i bratta i Kovdis i Arstadalen.

Mormor lærte meg å hekle

Om sommeren reiste vi til mormor og farmor i Arendal. Farmor gikk med meg til byen og kjøpte bomullsgarn. Jeg valgte selv farger og fikk en bunt blått, en bunt hvit og en bunt rødt garn. De var nøstet i ferdige nøster. Så dro jeg til mormor og hun lærte meg å hekle. Fastmasker og staver og en smart liten metode som gjorde at jeg så lett som bare det kunne hekle en jakke eller en kjole eller bare en vest til bittesmå dukker eller store voksne. Det første jeg heklet var klær til det danske lykketrollet mitt som jeg hadde med på ferie. Det var jakke og bukse i de tre fargene som også flagget vårt har. Jeg husker enda garnet som var i bløt bomull og fargene – klar blå, nydelig rød og hvit som snø. Når høsten kom og skolen skulle starte tok jeg garnet, heklenålen, trollet og klærne med meg på den lange reisen tilbake til Arstadalen i Beiarn.

Ti bunter perlekrepp i rødt i 1964

Jeg fylle ni år den høsten. Vi bor i Røldal. Denne gangen har vi fem brakker Moelven hus på hjul som står etter hverandre – det er nesten som en villa og snekkeren har laget en kant av plank rundt brakkene slik at buene på taket blir mindre synlige. I tillegg har pappa snekret en veranda. Mamma og jeg har vært på Handelslaget i 2. etasje og kjøpt garn, en hel pakke med rødt garn. Jeg kan se garnet for meg enda. Alle lå med merkelappen samme vei og de var pakket pent i en plastikkpose. I tillegg kjøpte vi en heklenål nummer to en halv. Jeg begynte på kjolen ved linningen, den skulle ha litt lavt liv som var moderne på den tiden. Mamma hadde laget et papirmønster i full størrelse som jeg heklet etter. Jeg begynte med fastmasker og heklet att og fram. Når jeg stakk nålen ned i begge løkkene til en maske dannet det seg ganske fine striper. Det var om å gjøre at jeg ikke la ut eller felte noen masker hver gang jeg snudde, for da ville resultatet bli feil. Etter en stund oppdaget jeg at jeg hadde for mange masker i forhold til papirmønstret og selv om jeg hadde heklet mer enn ti omganger og det gikk ganske seint i begynnelsen, måtte jeg ta det hele opp. Mamma var forferdelig streng sånn, godtok ikke slurv eller små feil. Det har vært nyttig i ettertid, men kunne være litt hard der og da.

Kjolen ble så fin. Skjørtet heklet jeg i et slags buet mønster med staver og fastmasker. Ved hoften heklet jeg et belte i fastmasker som var 4 cm bredt. Jeg brukte en gammel beltespenne som jeg heklet rundt slik at hele kjolen ble rød. Det er noe av det fineste jeg har laget og jeg var forferdelig stolt. Det er jeg enda.

INGA 11.11.14

Garnjakt i 2014

Det er november. Det er mørkt. Det regner lett. Jeg går nedover Storgata i Oslo på vei til Gunerius butikksenter for å finne garn til hekleseminaret jeg skal ha på min bursdag den 13. november. Jeg passerer klynger av slitne rusa mennesker med den karakteristiske knekken i knærne, mennesker som har falt utafor. Selv har jeg alltid falt innafor. Det er der inne jeg sitter i hjemmets lune krok og hekler. Maske etter maske. Jeg har alltid flere håndarbeid under arbeid, ulike håndarbeid for ulike situasjoner.

En heklenål på Gunerius koster tjueåtte kroner. Jeg går derfra og tar meg en runde, men havner på Husfliden i underetasjen på Glassmagasinet. Der koster heklenålene de har femtisju kroner.

Men på Husfliden finner jeg garnet – som både skal ha en fargeskala jeg liker, en kvalitet uten syntetisk materiale og en pris jeg kan forsvare. Jeg kjøper 10 bunter garn i forskjellig farge.

Jeg spaserer hjemover i Torggata og opp Markveien. Det regner lett. Det er veldig mørkt. Det er november og høst. Jeg er varm. Jeg er glad. Jeg går inn i leiligheten på Løkka. Den er fargerik og hyggelig. Tenker litt på mamma. Som lot meg rydde i garnet, som hadde en egen konto for ordentlige materialer som hun øste av. Ordentlig arbeid skal ha materialer av kvalitet. Nå er hun ikke mer. Men jeg er her på jorden med mange esker med garn av god kvalitet som jeg kan rydde i! Jeg tar med meg en stor pose med garn og lar barnebarna rydde i nøstene. Da blir det mange løse ender som vaser seg inn i nye løse ender som mormor må rydde i. Det er fint.

INGA 11.11.14

Legg til kommentar

You must be logget inn to post a comment.