Spørsmål 1: Hvem er jeg som skriver?

Forfatter av dette nettstedet er Inga Gullhav, forsker, tekstilkunstner og skribent.

Spørsmål 2: Hva skriver jeg om?

Jeg skriver om hva klær gjør med folk. Med klær mener jeg både private klær og uniformer eller arbeidsantrekk. Med folk mener jeg oss mennesker generelt.

Jeg tror det er en sammenheng mellom hva folk har på seg og hvem de er.

Som forsker vil jeg se på hvilken betydning klær har for mennesker i ulike posisjoner, privat og profesjonelt.

Som kunstner vil jeg drøfte fenomenet klær som estetisk uttrykk. Hva betyr klær for hvordan folk sanser et annet menneske, og hvilke erkjennelser gjør mennesker seg på bakgrunn av det en ser og oppfatter.

Et fenomen er det et menneske sanser og erkjenner gjennom bevisstheten.

Som skribent forsøker jeg å sette ord på begrepene på en slik måte at leseren kan sanse fenomenene.

Fenomenene jeg har valgt er estetikk, språk, rolle, identitet, kropp og profesjon.

Spørsmål 3: Hvem henvender jeg meg til?

Til alle som har på seg klær!

Som forsker henvender jeg meg til fagpersoner som benytter spesielle klær i sin yrkespraksis.

Som kunstner henvender jeg meg til fargerike personligheter som bruker klær som kunstnerisk uttrykk.

Som skribent søker jeg å overbevise mine lesere om at det er en sammenheng mellom hva du har på deg og hvem du er.

Metoden: Hvordan vil jeg gå frem?

Emnet har opptatt meg i mange år, helt fra den gang jeg tok på meg min første uniform.

Jeg har lest en masse om emnet, og holdt tema varmt gjennom samtaler med mennesker. Alle jeg kjenner har klær på seg hver dag, og enda har jeg ikke møtt noen som bryr seg om hva de har på seg eller for den saks skyld bryr seg om det de ikke vil ha på seg!

Deretter har jeg jobbet med å formulere en rekke påstander som jeg skal underbygge med teori.

Gjennom uformelle intervjuer som i noen grad har vært strukturert, søker jeg å finne meningsbærende elementer i folks oppfatning av det å kle seg, hva klær betyr for dem.

Jeg vil lage et nettsted som det er lett å navigere i, slik at folk som leser kan se sammenhenger mellom klær og folk, gjennom drøftinger vil jeg se om jeg kan forsvare mine påstander.

Nettstedet har fått en estetisk form som en lett kan navigere rundt i. Nettstedet er i prosess, det er også et nettsteds privilegium, forandringer kan komme fort og rimelig. En bok er ferdig når den er trykket. Målet mitt er at dette nettstedet kan leve videre og at den får oppmerksomhet.

Nettstedet skal belyses faglig og kunstnerisk. Nettstedet presenteres i ulike sjangere som fagtekster, prosaiske tekster og intervjuer. Fagtekstene skal gi nettstedet faglig tyngde, det prosaiske skal løfte nettstedet litterært, og intervjuer skal formidle meningsytringer for å gi teorien et annet perspektiv. Bilder og visuelle uttrykk skal understreke nettstedets budskap og gi det et estetisk uttrykk.

Her er snarveier:

Mer om prosjektets bakgrunn, skriveboblen skrivelogg

Intervjuguide

Hovedsiden

Estetikk

Profesjon

Identitet

Roller

Kropp

Språk

Ordnett.no 2008: Kropp er den sentral del av legeme, hvortil hodet og lemmer er festet.

Kroppen er relasjonelle og fysisk på samme tid, vi både er og har en kropp på samme tid.

Her kan du lese Kropp:

Tekster om profesjon:

Hard utenpå og myk inni.

Er sykepleie en profesjon?

Profesjon og uniform - en tekst skrevet av Peter Koren og Inga Gullhav

Uniformsreglement for sykepleiere

Er klær er en kontinuerlig form for manifestasjon av intime tanker, språk og symboler?

Roland Barthes (Barthes 1994) ser på språket som tegn og nonverbale systemer i kommunikasjon. At klær representerer et stille språk, er vel ingen uenig i. I møte med den andre går de ytre effektene foran og du har dannet deg et bilde av personen før du kommer så nærme personen at du kan håndhilse. Først er det den ytre helheten som tegner seg for deg, som om du møter en fremmed og det første du prøver å forstå er hvilket kjønn vedkommende har.

Klær kan lyve. En tidlig morgen i Frederikshavn by henvendte jeg meg til en dame i nettingstrømper som gikk på fortauet, jeg ville spørre henne om veien til en stoffbutikk. I det damen snur seg og begynner å snakke oppdager jeg tre ting som ikke klærne sa noe om: For det første var hun mann, for det andre var han norsk og for det tredje var han nordlending.

Lenge før jeg kom så nærme den annen at jeg kunne bruke det verbale språket til å kommunisere med, hadde det altså foregått en kommunikasjon mellom den annen og meg. Fra hans perspektiv var nok kommunikasjonen en annerledes, jeg ser feminin ut og har nordisk utseende, og det var nok kjønnet som forvirret meg mer enn nasjonaliteten. På samme måte som klær skaper kjønn, skaper stemmen til et menneske en oppfatning om du snakker med en kvinne eller mann. Han hadde sikkert forundret mennesker før i det første møtet, og var forberedt på min reaksjon. Dette understreket han tydelig med en vennlig latter, og selv om det ikke ble sagt noe som omhandlet hans utseende i den verbale kommunikasjonen, fortalte det nonverbale språket fortalt mye.

Kan man sammenligne språkets grammatikk med klærnes retningslinjer? På samme måte som klær er tredimensjonale i sin fysiske form i det de omslutter menneskets kropp, er språkets dimensjon både muntlig, skriftlig og kontekstavhengig. Klærnes regler kan være like strenge som i grammatikken, en hver tekst eller ethvert muntlig utsagn blir oppfattet i en type kontekst. Å sitte i Lofoten i en sjøbu å høre på en gammel fisker uten å høre banning kan vær like feil som å banne under en forelesning på en kristen høgskole.

Alle språk har dialekter, bare i Norge har vi utallige varianter, representerer språkets geografiske tilhørighet. Klærne har også sine omgivelser, en kan se på klærne hvor i landet en er i fra. Ikke alltid, dagens mote er påvirket av mediene og de store butikkjedene som er med på å uniformere dagens ungdom. På den måten kan en se at en lager en type kunstig mote, som ikke i så stor grad er avhengig av mindre geografiske steder. Men dialektene har flere i nivåer, innenfor det tydeligste nivået som mer er på nasjonsnivå, skjuler det seg ofte lag på lag med detaljer som er særegne for den spesielle dialekten på stedet. Språkforskere viser ofte til spesielle ord og vendinger som hører til i spesielle områder. På samme måte kan måten folk kler seg på fra ulike geografiske steder være særegent for akkurat dette stedet.

Vi bruker språket til å beskrive fenomener og konkrete gjenstander ved å navngi dem. Klærne beskriver på en måte mennesket. Mennesker med et lite ordforråd kan sammenlignes med et menneske med liten garderobe, mens et menneske som kler seg med stor variasjon kan sammenlignes med et menneske med et stort ordforråd.

Språkets pronomen er de små kjønnsbestemte ordene som sier noe om hun, han eller det. Klærnes pronomen kan sammenlignes med de små detaljene som understreker feminine eller maskuline trekk. Disse detaljene har gjennom historien blitt like forandret som språket og er på samme måte som språket avhengig av tid og sted.

Verbene er språkets handlinger og adverbene sier noe om dem, det handler ikke bare om å gå, men også måten du går på. Det er ulikt om du beskriver en som kommer lett trippende bortover fortauet, eller om det er en ung mann som går med faste skritt.

Stedene i språket omtales som preposisjoner, det handler om du er over, under eller ved siden. Det gjelder også klærnes språk, det er annerledes å gå med hatten i hånda enn å gå med hatten på hodet.

Språket har nasjonalitet og geografisk tilhørighet, men det har også faglig tilhørighet. Fagspråket er de interne ordene som brukes i ulike faggrupperinger som er fagspesifikke og spesielle for den enkelte faggruppe. Fagspråket gjør det enklere å kommunisere internt innenfor gruppen. En slik gruppe kan være sykepleiere, politi eller kokker, alle sammen tilhører faggrupper som bruker uniform som språk i tillegg til et eget fagspråk, slik at det er summen av klær og språk som skaper fagpersonen.

Klærnes grammatikk er kompleks og har i følge Barthes mange ulike dimensjoner (Barthes 1994). Små gjenstander som vesker, klokker, smykker og ringer, mobiltelefoner og små elektroniske apparater er som tegn i språket som komma, punktum eller utropstegn. Dessuten sier disse små gjenstandene noe om klassetilhørighet. På samme måte som du kan høre på et menneskes språk dennes dannelse, kan klær og gjenstander identifisere personens klassetilhørighet.

Hver morgen kler menneskene på seg klær som definerer hvem de er, hva de tenker, hvilke budskap de ønsker å formidle med hvilke symboler. Klærne menneskets valg av språk og enten en velger klær hjemme i skapet eller i butikken, representerer klærne dagens tekst.

Barthes, R. (1994). I tegnets tid : utvalgte artikler og essays. Oslo, Pax.

For hva er verdien av kunnskap om ikke det vakre er målet i seg selv, hvorfor gjøre noe som helst om det ikke blir vakkert? En bokstav, et ord, en mening en sammenheng, alt sammen er uten verdi om det ikke er bærer av noe edelt og opphøyet, noe estetisk.

Hvilken rolle har du? På hvilken måte avspeiler klærne hvilke rolle du har?

Ordnett.no:

Rolle: Det en skuespiller fremfører på scenen.

Hun har mange ulike roller på en gang. Hun er mamma og elskerinne, mormor og venninne, lærer og  sykepleier, barn og kunsthåndverker. Alle rollene stiller forskjellige forventninger til henne, og noen av rollene har kryssende interesser. Noen roller forventer en spesiell adferd og andre roller forventer spesielle klær.

Rollen som Alice i eventyrland. Hør her: alice-i-eventyrland

Hva med å spille rollen som Alice i Eventyrland, undringens land, et eventyr omå finne mening i ordene de voksne bruker, en historie mellom drømmer og virkelighet.

Karita Bekkemellom ble kjent som kjolestatsråden og hevder i dette intervjuet at kvinner som vil nå toppen må kle seg som menn.

Selvbilde: Det bilde man selv har dannet av sin egen personlighet

Personlighet: Et samlebegrep på typiske kjennetegn ved et individs måte å tenke, føle og handle på i en rekke situasjoner over lengre tid.

Følelse: Inntrykk mottatt gjennom sansene.

Identitetskrise - Identitetskrise betyr i praksis at en person ikke finner seg helt til rette i det samfunnet og den sammenhengen personen lever i.

Linker til tekster om identitet:

Teaterets identitet.

Identitetskrise av Sindre Edin Røyland, filosof. Dagbladet 27.12.08.

Klærne uttrykker identitet - nyansene avgjør